KNA Hedmark 100 år - perioden 1986 -1996

I årene fra 1986 og inn på 1990-tallet var KNA Hedmark en aktiv og synlig avdeling. Trafikksikkerhet, teknisk medlemsservice, rally, hytter og store rebusløp preget perioden. Samtidig måtte klubben tilpasse seg nye økonomiske og organisatoriske utfordringer.

En stabil organisasjon i utvikling

KNA Hedmark hadde gjennom perioden en forholdsvis stabil organisasjon, men med flere skifter i ledelsen.

Hans Texnæs og Per Bj. Holter var formann i andre halvdel av 1980-årene. Rundt 1990 ble avdelingen ledet av Wiggo Høgsveen, mens Asbjørn Alhaug senere overtok. Etter Alhaugs plutselige bortgang ble Jon Schjerpen Ruud valgt til ny formann på årsmøtet i 1993.

Bjørn Krogh hadde en sentral og langvarig rolle som avdelingssekretær. Han representerte avdelingen på KNAs landsmøter og bidro til kontinuitet gjennom hele perioden.

Arbeidet var organisert gjennom blant annet en sportskomité og en hyttekomité. Det ga en tydelig fordeling mellom de bilrelaterte aktivitetene og driften av hyttene på Oddane Sand.

Trafikksikkerhet som hovedoppgave

Trafikksikkerhet var en av de viktigste bærebjelkene i KNA Hedmarks virksomhet.

I 1986 arrangerte avdelingen praktiske kjøreøvelser ved Ottestad ungdomsskole. Den gjennomførte også ferdighetsmerkekjøring under arrangementet «Ung i Vang», i samarbeid med blant andre Utrykningspolitiet, motorsykkelmiljøet og lokale bilbedrifter. Rallyføreren Martin Schanke deltok i arrangementet.

KNA Hedmark arrangerte dessuten kartleserkurs sammen med NAF Hamar Junior og deltok på en trafikksikkerhetsdag på Rena. Her ble blant annet en veltesimulator brukt for å vise betydningen av sikkerhetsbelte.

I årene som fulgte ble trafikksikkerhetsarbeidet stadig mer synlig. Under Trygg Trafikks motortreff på Utstillingsplassen i Hamar i 1988 satte avdelingen opp en komplett bane for ferdighetsmerkekjøring.

Avdelingen deltok også på skoler, veteranbiltreff, bygdedager og lokale arrangementer. Gjennom slike aktiviteter nådde KNA Hedmark langt flere enn klubbens egne medlemmer.

Veltesimulatoren ble et profilprosjekt

Et av de mest synlige prosjektene i perioden var KNA Hedmarks egen veltesimulator.

Avdelingen hadde først benyttet simulatorer som tilhørte andre KNA-avdelinger. Deretter tok den initiativ til å bygge sin egen. Oddbjørn Klundseter og Hamar Karosserisenter var sentrale i arbeidet, mens forsikringsselskapet Vesta bidro økonomisk.

Simulatoren demonstrerte hva som skjedde med fører og passasjerer når en bil veltet, og hvorfor sikkerhetsbeltet var avgjørende. Den ble brukt på messer, skoler, trafikksikkerhetsdager og ulike arrangementer rundt i Hedmark.

I 1990 ble simulatoren bygget om og forsterket. Det førte til høyere kostnader og mindre inntekter enn forventet dette året, men styret mente fortsatt at prosjektet hadde et betydelig potensial.

Etter hvert ble administrasjonen mer krevende. Revisorene påpekte i 1991 at deler av regnskapet knyttet til sportskomiteen og simulatoren ikke var godt nok dokumentert. De anbefalte at denne økonomien ble innarbeidet i avdelingens ordinære regnskap.

På årsmøtet i 1993 ble det opplyst at styret ikke lenger hadde kapasitet til å administrere utleien. Det nye styret fikk derfor fullmakt til å leie bort eller selge simulatoren.

Historien om veltesimulatoren viser både gjennomføringsevnen i avdelingen og utfordringen med å drive et stort prosjekt basert på frivillig innsats.

Fra Hamar Arbeiderblad

Testestasjon og servicekontor på Hamar

På slutten av 1980-årene satset KNA Hedmark sterkere på praktiske tjenester for medlemmene.

I 1987 startet arbeidet med å etablere en egen KNA-testestasjon på Hamar. Oddbjørn Klundseter påtok seg samtidig rollen som avdelingens biltekniske konsulent.

Testestasjonen åpnet hos Stavseth Hamar AS 25. mai 1988. Medlemmene ble invitert til åpningen, som også fikk omtale i KNAs medlemsblad. Tilbudet skulle gjøre det enklere for medlemmene å få undersøkt bilens tekniske tilstand.

Den 8. desember samme år åpnet KNA Hedmark et eget servicekontor i Vestas lokaler i Hamar sentrum. Et KNA-lysskilt ble montert på fasaden, og kontoret skulle tilby medlemsservice, informasjon og salg av camping- og bilrelatert utstyr.

Testestasjonen og servicekontoret viser at avdelingen ønsket å være mer tilgjengelig i hverdagen og gi medlemmene konkrete fordeler lokalt.

Motorsport og lokal løpsvirksomhet

KNA Hedmark spilte også en aktiv rolle i det lokale motorsportmiljøet.

I 1986 deltok Oddbjørn Klundseter i arbeidet med å etablere et bilbaneprosjekt i Snertingdal. Han ble valgt inn i interimstyret for prosjektet. Det viser at avdelingen var opptatt av å utvikle nye arenaer for bilaktivitet i regionen.

I 1990 hadde sportskomiteen ansvaret for store spesialprøver under både minirallyet Hamarsladden og rallyet Snøfreser’n. KNA Hedmark stilte med mer enn 40 postmannskaper.

Avdelingen var ikke nødvendigvis hovedarrangør av løpene, men hadde en omfattende operativ rolle. Mannskapene bidro til vakthold, sikkerhet og praktisk gjennomføring av fartsetappene.

Kartleserkurs, ferdighetskjøring og rebusløp viser samtidig hvordan aktivitetene ofte befant seg i skjæringspunktet mellom motorsport, bilkunnskap og trafikksikkerhet.

Aktiv medlemsverving og sterk vekst

KNA Hedmark arbeidet målrettet med profilering og medlemsverving.

På Østlandsmessen presenterte avdelingen hyttene, trafikksikkerhetsarbeidet og fordelene ved KNA-medlemskap. Veltesimulatoren ble etter hvert et viktig trekkplaster.

I 1986 vervet klubben mer enn 40 nye medlemmer gjennom messedeltakelsen. Året etter ble det vervet omkring 20.

Ved utgangen av 1987 hadde KNA Hedmark 653 betalende medlemmer. I 1988 hadde medlemstallet steget til rundt 870. Veksten var så sterk at styret satte seg et mål om å verve ytterligere 300 medlemmer i 1989.

Medlemstallet gikk senere noe tilbake. I 1990 ble sendt til 753 medlemmer, og avissaken om Danmarksturen i 1994 oppga at avdelingen hadde omkring 650 medlemmer.

Perioden rundt 1988 framstår dermed som et høydepunkt når det gjelder medlemsvekst. Den store aktiviteten, messene og de nye medlemstjenestene bidro trolig til utviklingen.

Rebusløp og store medlemsreiser

De sosiale aktivitetene var en viktig del av klubbmiljøet, men ikke alle tiltak fikk like god oppslutning.

Et planlagt «bli kjent»-arrangement i 1987 måtte avlyses fordi bare omkring 25 personer meldte seg på. Det viste at et høyt medlemstall ikke automatisk ga stor deltakelse på tradisjonelle klubbkvelder.

Rebusløpene og medlemsturene ble derimot svært populære.

I september 1988 arrangerte KNA Hedmark et rebusløp med ukjent bestemmelsessted. Omtrent 60 personer deltok, og turen endte på Trysil-Knut Hotell. Der ble det arrangert fest og omvisning i Trysilfjellet.

I september 1990 fulgte klubben opp med en ny tur. Denne gangen deltok 63 personer fordelt på 12 biler. Ruten gikk blant annet via Sjusjøen, Pellestova, Hunderfossen og Vingrom, før deltakerne kom fram til Austlid Feriesenter på Skeikampen. Turen ble avsluttet med middag, premieutdeling og dans.

Danmark rundt i 1994

Høstrebusløpet i 1994 ble et av de største sosiale arrangementene i periodens klubbhistorie.

Hele 70 voksne deltok, fordelt på 14 deltakerbiler og seks arrangørbiler. Turen startet ved Bilforum på Hamar. Bilene ble sendt av gårde med ett minutts mellomrom, og deltakerne måtte løse spørsmål underveis til Oslo.

Etter ferjeturen til Frederikshavn fikk lagene utdelt kart og nye oppgaver. Rebusene førte dem gjennom Nord-Danmark og fram til Hotel Scheelsminde i Aalborg.

Deltakerne kunne åpne forseglede hjelpekonvolutter dersom de sto fast, men dette ga prikkbelastning. Resultatene ble beregnet ut fra riktige svar, kjøretid og kjørelengde.

Vinnerlaget besto av Tor Moen, Åse Moren, Sven Johnsen og Berit Hemnum. Tor Moen ble i artikkelen omtalt som tidligere formann og mangeårig ildsjel i avdelingen.

Danmarksturen viser også at KNA Hedmarks arrangementer vakte interesse utenfor fylket. En delegasjon fra KNA Stavanger deltok som observatører for å vurdere om de kunne gjennomføre et lignende opplegg i sin egen avdeling.

Ifølge sekretær Bjørn Krogh hadde klubbens høstrebus sitt utspring i rebusløp arrangert av Brumunddal-russen på 1960-tallet. Krogh og andre bilinteresserte medlemmer av russestyret tok senere tradisjonen med seg inn i KNA.

Rebusløpene var derfor mer enn vanlige bilturer. De kombinerte kartlesing, konkurranse, lokalkunnskap og sosialt fellesskap – og bandt sammen både nye medlemmer og klubbens veteraner.

I 1994 samlet KNA Hedmarks tradisjonelle høstrebus 70 deltakere. Turen gikk fra Hamar via Frederikshavn og gjennom Nord-Danmark til Aalborg. Bilde fra Hamar Arbeiderblad

De fire hyttene på Oddane Sand

Driften av hyttene på Oddane Sand var en sentral og stabil del av virksomheten.

Avdelingen disponerte fire hytter:

• Hedmarkshytta

• Hamarhus

• Østerdalsstua

• Halvorstua

Hyttekomiteen hadde ansvar for vedlikehold, innkjøp, dugnader og utleie.

I 1986 ble det gjennomført en omfattende arbeidsuke. Halvorstua fikk nytt terrassegulv. Hamarhus fikk ny panel, belysning og møbler. Østerdalsstua fikk utvidet terrassen og skiftet ut deler av kjøkkenet, mens Hedmarkshytta blant annet fikk ny stekeovn og nye lamper.

Det ble registrert 32 utleieuker i 1986. Leieprisen ble satt til 1 000 kroner per uke for 1987.

I 1988 hadde hyttene 35 utleieuker. Det ble kjøpt inn nye støvsugere og komfyrer, samtidig som prisen fortsatt ble holdt på 1 000 kroner.

I 1990 ble det satt ny rekord med til sammen 39 utleieuker. Alle fire hyttene skulle da utstyres med farge-TV.

Hyttene var både et attraktivt medlemsgode og en viktig økonomisk ressurs. Dugnadene bidro samtidig til fellesskap og kontinuitet i avdelingen.

Samarbeid gjorde aktiviteten mulig

KNA Hedmark samarbeidet med en rekke offentlige, frivillige og kommersielle aktører.

Blant disse var Trygg Trafikk, Utrykningspolitiet, NAF Hamar Junior, Vesta, Storebrand, lokale bilforhandlere, Hamar Karosserisenter, ungdomsskoler og lokale motorsportarrangører.

Samarbeidet ga tilgang til kompetanse, økonomisk støtte, lokaler og utstyr. Det gjorde det mulig for en frivillig avdeling å gjennomføre større tiltak enn den kunne ha klart alene.

Fra ekspansjon til endret aktivitetsprofil

Årene rundt 1988–1990 framstår som den mest ekspansive delen av perioden. Medlemstallet økte kraftig, testestasjonen og servicekontoret åpnet, veltesimulatoren ble satt i drift, og KNA Hedmark var svært synlig på messer og trafikksikkerhetsarrangementer.

Tidlig på 1990-tallet ble enkelte utfordringer tydeligere. Medlemstallet sank noe, økonomistyringen måtte forbedres, og veltesimulatoren krevde mer administrasjon enn styret kunne håndtere. Asbjørn Alhaugs plutselige bortgang før årsmøtet i 1993 førte også til et uventet lederskifte.

Det betyr likevel ikke at avdelingen gikk inn i en periode med liten aktivitet. Danmarksturen i 1994 samlet flere deltakere enn de tidligere turene til Trysil og Skeikampen. Det viser snarere at aktivitetsprofilen var i endring.

Mens enkelte omfattende trafikksikkerhetsprosjekter ble redusert, fortsatte medlemsreisene, rebusløpene, hyttevirksomheten og det sosiale klubbmiljøet å stå sterkt.

En bred og handlekraftig bilorganisasjon

Perioden fra 1986 og inn på midten av 1990-tallet viser en handlekraftig avdeling med stor lokal tilstedeværelse.

KNA Hedmark arbeidet for sikrere biler og tryggere trafikanter. Klubben tilbød teknisk medlemsservice, støttet lokal motorsport, drev fire attraktive medlemshytter og arrangerte reiser som samlet flere titalls deltakere.

Avdelingen var ikke bare et tilbud til dem som ønsket en rimelig ferieuke på Oddane Sand. Den var også en møteplass for bilinteresserte, en leverandør av trafikksikkerhetsaktiviteter og en betydelig frivillig aktør i Hedmark.

KNA Hedmark var inne i en svært aktiv periode fra 1986 og inn på 1990-tallet. Klubben bygde egen veltesimulator, åpnet testestasjon og servicekontor, stilte mannskaper i rally og arrangerte store rebusløp til blant annet Trysil, Skeikampen og Danmark.

Forslag til bildetekst for avissiden fra 1994

Danmark rundt med rebus og kart: I 1994 samlet KNA Hedmarks tradisjonelle høstrebus 70 deltakere. Turen gikk fra Hamar via Frederikshavn og gjennom Nord-Danmark til Aalborg.